God helse - hvordan få det bedre?

Stressteorier

Vi opplever at kursdeltakere som kommer til oss fordi de sliter med helsen ofte har havnet i et fastlåst mønster hvor de i stor grad ubevisst begrenser seg selv.

De sliter i en destruktiv spiral som fører til at det oppleves vanskeligere å planlegge hverdagen og mange mister troen på egne evner. Slik vi ser det, er dette naturlige reaksjoner på langvarige plager hvor man opplever at man ikke får riktig hjelp.

Flere av våre deltaker føler at kroppen er urolig/på høygir hele tiden. Vi viser hvordan man kan snu denne tilstanden, roe ned kroppen fysiske beredskapsrespons og sakte men sikker bygge seg opp igjen. På denne måten vil både energi og humør kunne komme tilbake.

Hva er stress?

Vi baserer vår tilnærming på kjent stressteori fra 1930 tallet, som i dag støttes opp av fremstående leger i Norge og utlandet.

Vi jobber med stress i ordets videste forstand. Stress er alt som vi og kroppen vår reagerer på. Det kan være infeksjoner, både virus og bakterielle, og det kan være operasjoner, ulykker, smerter og andre fysiske belastninger. Stress kan også være trusler, traumer, eksamen og diagnoser.

For kroppen spiller det ingen rolle om stresset er forårsaket av fysiske eller mentale stressorer, fordi beredskapsresponsen aktiveres på samme måte uansett. På fagspråk kalles det «fight and flight», altså en livsnødvendig respons.

Litt stress kan være veldig positivt, mens langvarig stress påvirker hele deg. Over tid kan produksjon av stresshormoner forårsake negative reaksjoner for; konsentrasjon, hukommelse, søvn og fordøyelse. På kurset vil vi lærer deg hvordan du kan bringe kroppen i en naturlig balanse.

Link til Dr. Hans Selye, også kjent som stressteoriens far.

Fysiologisk fakta

Nervesystemet er med å styre alle kroppens funksjoner. Nervesystemet deles inn i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

Sentralnervesystemet fungerer som kroppens datamaskin, mens det perifere nervesystemet utgjør forbindelsen mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen.

På kurset konsentrerer vi oss mest om den delen av nervesystemet som omhandler det autonome nervesystemet, det vil si den delen som ikke er viljestyrt. Det autonome nervesystemet har stor betydning ved stress og deles igjen opp i det sympatiske og det parasympatiske. Det sympatiske nervesystemet er særlig aktivt som kroppens beredskapssystem og i kroppens forsvarsmekanismer.

I en akutt beredskapssituasjon vil kroppen automatisk begynne å utskille stresshormonene, bl.a. adrenalin, noradrenalin og kortisol. Ved kronisk stress er det belegg for å si at kroppen går inn i en vedvarende beredskapstilstand, med en kronisk forhøyet sympatikusaktivering. Også den parasympatiske delen av nervesystemet påvirkes. Sammen med andre systemer innvirker disse også på kroppens immunsystem.

Destruktiv spiral

Mange av våre deltakere forteller at deres problemer startet med en belastning som infeksjon, operasjon, vaksine eller en stor mental påkjenning.

Symptombildet var enten unormalt kraftig eller varte unormalt lenge. Dette førte til naturlig bekymring, når blir jeg bra?. Noe som igjen skapte en pågående fysiologisk stressrespons i kroppen.

Besøk hos lege og medisinsk behandling ga ingen eller liten bedring og den ubevisste bekymringen og det fysiske stresset vedvarte. Noen søkte ytterligere hjelp hos spesialister, uten fullgode resultater. Symptomene vedvarte og for noen forsterket den hjelpeløse tilstanden seg.

«På denne måten opplever vi at mange uforskyldt havner i det vi kaller en destruktiv spiral»

Informasjon om forskningsprosjekt
Langtidsoppfølgingen vår viser at også tyngre grupper har lykkes med AMOVE tilnærmingen – les mer